ADHD og vennskap

Dette er en personlig oppfatning jeg har og ingen tommelfinger-regel eller noe.

Som liten var jeg alltid en outsider. Bl aldri mobbet eller noe, men trakk meg unna og flte meg annerledes enn de andre. Jeg hadde et par nre venninner, me. Jeg klarte ikke flge med i det sosiale og valgte da heller sitte p sidelinjen og se p. Var god p hoppe strikk og slengtau, men var drlig til p flge med i gymtimene p slball, kanonball og snne ting. Lp fort over korte strekninger om det ikke var prestasjonspress. H order jeg forteller dette? Jo fordi selv om jeg ikke er snn i like stor grad n, s henger flelsen i. Fler meg fortsatt annerledes, og p mange mter er jeg nok det. Ramler ut av samtaler og utagerer ofte om jeg har spist feil, eller det bare bobler over fordi jeg har tatt meg sammen for lenge for ikke vre slitsom. Og nettopp den flelsen av vre slitsom sitter hardt i. Den gjr at jeg ikke vil bry andre, plage andre, gi de pause. Som dominoeffekt gjr jo dette igjen at jeg er drlig til ta kontakt med folk!! Det gjelder bde venner og familie. De vet jo hvordan jeg er, og adhd er ikke ukjent i min omgangskrets, siden mange av de har det. Like barn leker best sies det. S dette er jo kun i min egen samvittighet og at jeg er fullstendig klar over at jeg er en drlig venn nr det gjelder ringe eller tekste for sprre h ordna det gr, eller nske en god dag. Er ikke det at jeg ikke jeg ikke VIL gjre det, er bare det at innen jeg skal gjre det s er dagen borte! Rekker ikke si det fr jeg m vente til neste dag, og neste dag og slik gr no dagan.

S har vi da rake motsetningen av meg, nemlig en av mine bestiser. Hun er den som alltid tar kontakt. Alltid ordner i stand til sosiale sammenkomster, drar meg med p alt. Hun og har adhd, men hun har i motsetning til meg taklet sine greier med vre sosial. Noen med erfaringer som kan komme med noen innspill?

#adhd #venner #vennskap #friends #sosialt

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar